Dagen før påskeferien sto statsminister Ulf Kristersson sammen med Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson og annonserte at målet er et felles regjeringsprosjekt etter valget i september.
De vil ha en klar majoritet og lover en pangstart for neste periode.
Kristersson har ledet en mindretallsregjering siden 2022, sammen med Kristdemokraterna og Liberalerna, men har i praksis vært avhengig av SDs støtte.
Selv om SD er den største på høyresiden, sitter de foreløpig ikke formelt i regjering.
Sveriges Radio-kommentatoren Pontus Mattsson peker på at dette ikke lenger fungerer som en normal skillelinje: SD er tett involvert i mange politiske områder og opptrer i praksis som en av flere samarbeidspartnere i styringen av landet.
Partiet er likevel omstridt.
SDs tidlige historie på slutten av 1980-tallet innebar innslag fra miljøer med høyreekstreme og rasistiske holdninger, noe som fortsatt preger oppfatningen av partiet.
Ledelsen har over tid forsøkt å rydde opp ved å ekskludere ekstreme medlemmer og ta avstand fra slike grupper.
Samarbeid med SD var lenge en rød linje i svensk politikk, og mange reagerte på at Kristersson — og enkelte andre partiledere — nå åpner for tettere samarbeid.
Liberalerna sa for eksempel nei til å gå i regjering med SD så sent som i november i fjor.
Ifølge Mattsson har Kristersson få reelle alternativer på høyresiden fordi SD er størst der.
SD har også gjort klart at de ikke vil støtte en ny regjering uten å være representert i den selv.
Lykkes de med å få flertall, vil det bli Sveriges første flertallsregjering siden 2006.
Hovedargumentet fra regjeringens side er at et stabilt flertall gir forutsigbarhet og mindre skjøre politiske forhandlinger.
Denne satsingen markerer et tydelig skifte i svensk politikk: målet er mer stabilitet, men samtidig innebærer det en ytterligere normalisering av et parti som lenge har vært kontroversielt.
