Artemis II har tatt av og markerer første gang mennesker igjen reiser så langt fra jorden siden 1972.
Fire astronauter skal sveipe rundt månen i en testflyvning som skal legge grunnlaget for framtidige månelandinger.
Oppskytningen gikk etter planen klokken 00.35 natt til torsdag, og Orion-romfartøyet er nå i bane rundt jorden.
Hvis systemkontrollene bekrefter at alt fungerer, blir kursen satt mot månen natt til fredag.
«De er på vei, Gud velsigne dem.
Dette er modige mennesker,» sa Donald Trump natt til torsdag.
Fartøyets bane rundt jorden er ellipseformet; ved 13-tiden torsdag nådde Orion omtrent 70 000 kilometer i høyde, det høyeste punktet før den skal falle tilbake mot jorden og tenne motorene.
Når de passerer det laveste punktet, rundt 191 kilometer, vil et nytt motorstøt sende dem ut på en bane som møter månen om cirka fire dager.
Oppdraget skal først og fremst sjekke at Orion kan holde mannskapet trygt under lange oppdrag.
Banen de følger har en innebygd returmekanisme som gjør ferden tryggere enn de risikofylte rundturene under Apollo-epoken — ideen minner om Apollo 8, men med en sikkerhetsmargin.
Det er likevel reell risiko.
Under en tidligere test fikk Orions varmeskjold betydelige skader, og skjoldet er ikke blitt radikalt endret.
Det har vakt kritikk fra eksperter, men NASA mener sikkerhetsnivået er tilstrekkelig for dette forsøket.
Ferdens besetning markerer flere historiske «førster».
Christina Koch kan bli første kvinne som reiser til månen, Victor Glover blir første svart person på en slik ferd, og Jeremy Hansen er første canadiske astronaut med denne rollen.
Sjef for oppdraget er Reid Wiseman, en erfaren testpilot og ingeniør.
Besetningen vil i løpet av oppdraget komme lenger fra jorden enn noen andre mennesker siden 1972, og Orion vil sveipe høyt over månens baksiden før den returnerer.
Opplevelsene og systemtestene skal gi nyttig data for kommende Artemis-ferder.
Neste steg i programmet er Artemis III, der landingssystemer fra private leverandører skal prøves ut.
Planen om en bemannet månelanding i 2028 med Artemis IV står, men tidsskjemaet kan forskyves.
Utvikling av månelandere — blant annet SpaceX Starship og Blue Origins Blue Moon — er en stor teknisk flaskehals.
Artemis-programmet utspiller seg i et nytt romkappløp mellom USA og Kina.
Kina sikter mot en bemannet månelanding rundt 2029–2030, og amerikanske politikere og NASA-ledelsen sier det er viktig både strategisk og økonomisk å sikre en varig tilstedeværelse på månen.
Artemis II er et stort skritt mot det målet.
Oppdraget er en teknisk prøve med høy innsats: hvis alt går som håpet, åpner det døren for menneskelige månelandinger igjen, men ferden bærer fortsatt elementer av risiko og uforutsigbarhet.
