I et åpent brev rettet til det amerikanske folket hevder Irans president at landet ikke nærer fiendtlighet mot vanlige amerikanere og oppfordrer til å skille mellom politisk konflikt og folkelig innstilling.
Han understreker Irans lange sivilisasjonshistorie og skriver at landet i moderne tid ikke har gått til angrep, men heller har forsvart seg når det er blitt angrepet.
Ifølge brevet har Iran aldri valgt en vei preget av kolonialisme eller erobringspolitikk.
Brevskriveren påpeker at iranere som folk vanligvis skiller mellom styresmakter og befolkningen de styrer.
Dette skillet, skriver han, ligger dypt i landets kultur og forklarer hvorfor mange iranere ikke ser på amerikanere som fiender.
Presidenten kritiserer fremstillingen av Iran som en systemisk trussel, og kaller slike beskrivelser et resultat av politiske og økonomiske interesser som trenger en fiende for å rettferdiggjøre militær tilstedeværelse og våpensalg.
Han mener det amerikanske militæret har samlet betydelige styrker og baser rundt Iran, og viser til angrep som har blitt igangsatt fra slike posisjoner.
Brevet peker på statskuppet i 1953 som et vendepunkt i forholdet mellom landene.
Ifølge teksten skapte den amerikanske intervensjonen stor mistillit ved å hindre nasjonalisering av ressurser og gjeninnsette autoritært styre, noe som ble forverret av senere støtte til sjahen, støtten til Irak under 1980-talls-krigen, omfattende sanksjoner og militære angrep midt under forhandlinger.
Samtidig fremhever presidenten at Iran har gjort betydelige fremskritt under press: leseferdighet og utdanning er sterkt forbedret, høyere utdanning har vokst, og landet har gjort teknologiske, helsemessige og infrastrukturelle framskritt som han beskriver som håndfaste og målbare.
Han varsler samtidig om de menneskelige konsekvensene av sanksjoner og militære angrep.
Angrep mot energianlegg og industri rammer sivile direkte, svekker helsetilbudet og kan skape varig ustabilitet og bitterhet i befolkningen.
Presidenten stiller også spørsmål ved hvilke amerikanske interesser som blir tjent av disse handlingene, og kritiserer beslutningen om å trekke seg fra internasjonale avtaler og å eskalere konfrontasjon under pågående forhandlinger.
Han peker på konkrete eksempler — som ødeleggelser som rammer helsetjenester — for å illustrere hva han beskriver som kontraproduktiv politikk.
Brevskriveren anklager videre Israel for å ha overdrevet eller fabrikkert trusselen fra Iran for å avlede oppmerksomheten fra situasjonen i Palestina, og hevder at Israel forsøker å få USA til å ta regningen for en konflikt som først og fremst tjener andre interesser.
Han oppfordrer amerikanere til å søke egne inntrykk ved å snakke med dem som har besøkt Iran og legge merke til iranske immigranter som bidrar i vestlige universiteter og teknologibedrifter.
Ifølge brevet stemmer disse personlige møtene dårlig overens med mange negative framstillinger.
Avslutningsvis advarer han om kostnadene ved fortsatt konfrontasjon og ber om dialog som et alternativ med lengre perspektiv.
Teksten ble formidlet via den iranske statlige kanalen Press TV og oversatt fra engelsk ved hjelp av kunstig intelligens.
